Ikke perfekt (Vita & Wanda)


Ikke perfekt

Hei og god morgen dere søtinger!
 Jeg (Vita) har noe jeg har tenkt å fortelle dere.. Det er kanskje litt vel privat, men vil dele det med dere, for det er så lett å komme hit når
alt er dritt. Når sant skal sies, så er ikke alt dritt nå lenger, alt er veldig bra, men alt har vært dritt en liten stund, og det har sikkert noen av
dere merket på bloggingen vår??

Som dere er fult klar over så bor jo jeg og Wanda sammen, vi deler rom, og har bodd sammen i 21 år. Vi har delt rom alt for lenge, og når vi
da først flyttet ut fra mamma bestemte vi oss for å flytte inn i en leilighet sammen, OG dele rom. Det har ikke alltid vært like positivt og koselig
som det kan ha virket som. Det har vært en periode nå hvor vi kom alt for tett oppå hverandre, og vi ble rett og slett DRITT LEI hverandre!
Vi har alltid kranglet mye om småting, og det har våre nærmeste venner opplevd mange ganger, men den siste tiden ble det ille for dem også.
Uansett hvor "vant" de er til det. Det har alltid vært småkrangler og små diskusjoner om jeg kan låne skoene til Wanda, eller om hun kan låne
den ene vesken min, om jeg kan gå på do først, eller om vi kan spise gryterett i steden for salat f.eks. Sånne ting er normalt både i
søskenforhold og i samboerskap. Og det er sånne ting vi alltid har løst bare etter 5 minutter, men denne gangen var ting anerledes..

Vi startet vel med å krangle "smått" for noen uker siden, også ble alt "bra" igjen, så har ting bare ballet seg opp den siste perioden. Vi klarte
ikke lenger sove sammen, eller si HEI når den ene kom hjem. Vi vasket klærne våres hver for oss, vi laget mat til oss selv, vi satt på hver vår
ende av sofaen, vi gikk ut uten å si hade, vi gikk rett forbi hverandre på jobbene våre, til tross for at de ligger vegg til vegg ved siden av hverandre.
Når vi kom hjem var det om å gjøre å slenge dritt først, og ingen av oss ga seg før den ene stakk av hjemme fra. Den siste perioden dro jeg å sov
hos Alban nesten hver kveld, og hvis jeg sov hjemme en natt eller to, dro Wanda hjem til mamma.

På Lørdag hadde vår bestevenn Sunniva bursdag, da ble vi enige om å droppe alt drama og feire hun og overraske hun hjemme hos oss med
tapas, ballonger, gaver og dessert.. Det gikk veldig fint i 2 timer, men så eksploderte det. Det begynte vel med at begge begynte å slenge dritt,
jeg var så sykt sårbar nå at alt vi sa tok knekken på meg, og noen av tingene vi sa var veldig personlig. Den kvelden endte vel opp med at
Wanda og Sunniva koste deg, hadde det gøy, tok bilder, og lo, mens jeg satt alene i hjørnet på sofaen og tenkte at jeg hatet å bo med Wanda..
Da klokken ble rundt 12-tiden dro Sunniva, og jeg husker jeg la meg med dårlig samvittighet, dårlig samvittighet over noe jeg ikke en gang hadde
startet selv, men til tross for at jeg selv viste at denne gangen var det Wanda sin feil, sendte jeg melding til Sunniva og beklaget meg.

På søndag snakket vi ikke sammen i det hele tatt, Wanda dro plutselig og sov hos mamma på lørdag, så da jeg stod opp var jeg alene. Jeg dro
og trente med Alban, Wanda dro med Sunniva, jeg dro ut å besøkte mamma, Wanda var hjemme med Stine. Vi gjorde ikke noen ting sammen
lenger. Vi var så DRIIIITTT LEI hverandre, at så fort den ene av oss kom hjem, stakk den andre ut med en gang. Bare tanken på å se hverandre
var helt jævelig. Jeg dro selvfølgelig og sov hos Alban den dagen, Wanda var hjemme..

Mandag, samme gamle, huset så ut som et helvette, Wanda hadde hengt opp sine klær, jeg vasket opp mine egne tallerkner og glass, ryddet
hver vår side av sengen osv.. Rett og slett helt jævelig. Det var ikke snakk om noe samarbeid lenger, ikke noe respekt for hverandre eller
ikke noe kjærlighet. Mandager er egentlig alltid JÆVELIGE dager, da er jeg alltid på jobb fra 09.00 - 21.00, men denne mandagen så jeg frem til
å ikke komme hjem før sent på kvelden. Da jeg kom hjem, tenkte jeg at det kanskje ville være fredfult, men neida, helvette brøt løs igjen. Dritt fra
Wanda, dritt fra meg. Til slutt fikk jeg så nok at jeg knakk sammen, stormet inn på rommet og ringte Alban, han kom med en gang, hentet meg og
kjørte meg til mamma. Jeg sov hos mamma den dagen, det var deilig å være hos mamma, og faktisk kunne tømme seg litt, fortelle litt om situasjonen,
og faktisk åpne seg fult og helt. Jeg har den siste perioden bare holdt alt for meg selv og tenkt dette løser seg, ikke snakke med venninder, da Wanda
begynte å dra dem inn i kranglen, baksnakking og masse unødvendig drama. Følte meg egentlig ganske ensom.. De eneste jeg følte jeg hadde var
vel mamma og Alban. Men ikke en gang de klarte jeg å åpne meg for.. Jeg gikk ofte i tenke boksen, og ble ofte helt borte i samtaler. Alban merket det
veldig på meg, så han nærmest tvang meg til å fortelle mamma alt, og da jeg først gjorde det følte jeg meg 15 kg lettere.

Tirsdag dro jeg på jobb, alt var dritt, jeg var vel nesten psykisk sliten av alt tullet, jeg stod på jobben og sjekket leiligheter på finn. Jeg var veldig klar
for å flytte ut. Hadde vel så og si fått nok av alt. Alt var bare et helvette, masse drama, masse sårende ble sagt og gjort, så nå orket jeg rett og slett
ikke mer. Plutselig hører jeg et parr sko "klikk-klakk-klikk-klakk", inn i butikken. Det var Wanda, husker så sykt godt hvor forbanna jeg ble da jeg
så hun.  Så kommer hun bort til meg, "Hei".. så svart jeg "hallo".. Hun tok frem en svær bukett som var pakket inn, "du, denne er til deg"
med et litt trist fjes. Jeg tok i mot og sa "takk og unnskyld", så sa hun "gi meg klem da, sorry for alt", så ga jeg hun KLEM.
Og gi hverandre KLEM er noe vi gjør hvert SKUDDÅR, altså ALDRI!!

Da vi kom hjem snakket vi ut om alt, og ble enige om en ny start. Ting har vært veldig greit til nå, alt er normalt igjen, og begge to sover faktisk
hjemme igjen. Vi handler sammen, vasker opp sammen, vasker og henger opp klær sammen. Alt er som før, og forhåpentligvis slipper vi det
tullet her igjen, for det var sinnsyykt slitsomt.

Har selvfølgelig takk noen bilder av de fiiiine rosene jeg fikk av Wanda, hvite faktisk :-) Hvite for VITa, haha :D






Satte de på rommet med en gang, slik at vi kan se på rosene hver gang vi begynner å krangle eller legger oss sure og sinte på hverandre! 
Disse minner oss på at vi er glade i hverandre:)

Innlegget ble veldig mye lengre enn hva jeg hadde trodd, men det tar jo bare igjen de tapte dagene med blogging, haha :D
Ellers sitter jeg har hjemme og ser på Dr.Phil, i dag tok jeg meg treningsfri da tante er her på besøk! Kl 14.00 begynner jeg 
på jobb, og jobber til 21.00 i kveld :)

Dere får ha en super duper torsdag alle sammen, så blogges vi senere!

© 2016 wanita.blogg.no

21.03.2013

anonym

Hei hvordan ble dere sammen
21.03.2013

anonym

Eller kan du fortelle litt mer om forholdet ditt og alban :)?
21.03.2013

Hei

Ja enig med spårsmålene som ble stilt, kan ikke du fortelle alt fra starten ?!
21.03.2013

Charlene

Awww, dere er jo ganske søte til tross for alt dramaet da :)
21.03.2013

:)

Jeg forstår dere ganske godt, jeg har selv en tvillingsøster. Det finnes ikke søsken eller par som aldri krangler, slik er de bare. Ville bare si at jeg og tvillingsøsteren min leser bloggen deres i over ett år allerede. Håper ting går bedre for dere, lykke til! <3 :)
21.03.2013

hahhaha aawww så søte dere er <3
21.03.2013

Julianne - *** KONKURRANSE ***

Hallo! Vil du være med i konkurransen vår? Premien er en feriereise for to personer til Amsterdam!
22.03.2013

www.quinjesscon.blogg.no

One of a kind innlegg :) Det er bra dere har ordne opp i ting!
23.03.2013

Anja22

Skjønner godt hvordan det var og kan være : ) Jeg bor selv med kjæresten og vi har bodd sammen i 3 år og tro meg, vi har våre diskusjoner og krangler nå og da. Bare for noen uker siden hadde jeg lyst til å bo alene for jeg ble så deprimert av å komme hjem til stedet vårt. Jeg jobber hver dag nesten, trener regelmessig, tar oppvasken og lager mat hver dag...så det å ha en samboer som ALDRI orket å gjøre noe annet enn å spille xbox, ble ganske deprimerende for meg i lange perioder. Jeg meldte oss begge to på trening, men det er bare jeg som orker å gå. Så da drar jeg alene. Jeg jobber åtte timer hver kveld og kommer hjem til et rotete kjøkken fordi han ikke orker å vaske eller lage mat. Ofte når jeg våkner om morgenen, så sitter samboeren fortsatt å spiller xbox og har ikke engang lagt seg. Så da blir det til at han sovner når jeg våkner, og han er våken når jeg skal sove om kvelden igjen. Veldig deprimerende for å si det slik.

Heldigvis har ting blitt mye bedre nå, og jeg greier til og med å få han med på trening en gang i blant,haha. Han har også begynt å lage mye mer middag enn før: )
24.03.2013

Hoda

Så bra dere fikk ordnet oppi det da:-)
27.03.2013

tina

Seriøst, fikk tårer i øyene av å lese det der. Vet akkurat hvor kjipt det er å krangle med noen som står deg så nær. Det med søsken er spesielt hardt, for man er jo familie. Håper det går bedre for dere. Bra at du hadde kjæresten å støtte deg til da. Man burde liksom ikke blande inn venner når det gjelder familiekrangler. Men samtidig så trenger man noen å snakke med også. Digger dere begge! Sykt bra at dere fortsatte å blogge tross alt! For å være ærlig så merket jeg ikke at det var rar stemmning her på bloggen. <3


hits